AVSKJED


                Øyan e rød, tåran dæm rinn.
                I brøste mitt banke et hjerte som brinn.
                Koffer æ drar no når alt va så væl,
                Æ villa jo bli, men æ koinn ikke læll.

                Øyan din lyse som spørsmålstegn,
                Det glinse i tåran som sollys i regn.
                Du prøve å sei nå, men får ijt det te.
                Æ veit ka du tenke, men det hjelp ikke det.

                No må æ dra no, min kjæreste du.
                Slutten har komme, æ kann ikke snu.
                Vær ikke lei dæ no når æ går,
                Tia den lege jo alle sår.

                Gråt ikke mer no min kjæreste venn.
                Snart e jo alt sammen godt igjen.
                Tørk av dæ tåran og smil litt te mæ.
                Verden e din og den vente på dæ.

                Æ takke dæ no for aill lykken æ fikk.
                Snart vil du forstå kjære, koffer æ gikk.
                Æ e ikke prinsen du villa vær sammen.
                Nei, snarere frosken som svømme i dammen.

                Farvel kjære venn, du får ha det så bra.
                Og takk kjære du for aill varmen du ga.
                Minnan du ga mæ, ska for alltid vær gjemt.
                Dæm ska æ ta frem når sorgen e glemt.