GALSKAP




                Så høgg vi ned skogen med vilje og makt,
                vi bryr oss itj om det Vårherre har sagt.
                Profitten den styre vår tankegang,
                vi savne itj villdyr og fuglesang.

                Vi går løs på naturen med slegge og sag,
                vi knuse og ødlegg hver eneste dag.
                Så telle vi pengan på bankkonton vår,
                som veks og blir stør for hver ørken vi får.

                Dyran og fuglan som enda e her,
                bli utrydda sammen med buska og trær.
                Og folket som leve av natur og jakt,
                blir ofra til fordel for rikdom og makt.

                Nei kjære borger det må du forstå,
                ska livet gå vidre og verden bestå,
                da må vi ta vare på alt here her,
                vi kan ikke rasere alt som vi ser.

                Vi må lær oss å leva som søster og bror,
                i pakt med natur og folk på vår jord.
                Føde vi unga, så må vi forstå,
                dæm ska arve ein verden å leva på.

                De suset vi før hørt i skog og i mark,
                har blitt til et skrik vi kan hør over alt.
                Det skriket det runge på sjø og på land,
                snart e det for seint, vi må snu mens vi kan.

Tilbake