HØSTMØRKET




        Når høstmørket har senka sæ over skog og hei,
        da tennes det et lys inni mitt indre.
        Det lyset det ska varme og vise mæ ein vei,
        mot friheten og over alle hindre.

        Når høstmørket har senka sæ og kvelden har blitt min,
        da tennes det et håp for mæ på jord,
        Det håpet ska bli me mæ, det e som livets vin,
        det ska berge mæ når tørsten blir for stor.

        Når høstmørket har senka sæ og vannet frys til is,
        da tennes det en gnist inni mitt hode.
        Den gnista gir mæ klarsyn i høstlig tåkedis,
        og et ønske om å verne om vår klode.

        Når høstmørket har senka sæ og æ e trist og lei,
        da tennes det et ønske i mi sjel.
        Et ønske om at du ska vis mæ rette vei,
        når æ i mørke og i motgang trampe feil.

        Når høstmørket har sænka sæ og folk har gått te ro,
        da tennes det en flamme i mitt hjerte.
        Den flammen ska vi del på, den skal varme for oss to,
        når hverdagen e hard og kulda smerte.

        Ja, når høstmørket har senka sæ og vinteren e på vei,
        da tennes det en vår inni mitt sinn.
        En vår som gir oss kjærlighet og sol og timotei,
        og du sei at du for alltid vil bli min.

Tilbake