MITT EGET FEDRELAND.


        Den verden som vi leve i, den kan vær god å ha,
        sjøl om folket sæ i mellom sloss litt no og da.
        Men det landet som æ bor i det e som Edens land,
        så kalle æ det også mitt eget fedreland.

        Når solnedgangen lyse rødt i havet langt mot vest,
        da veit æ me mæ sjøl at det e her æ trives best.
        Det e et vakkert syn æ skue på ei øde vestlandsstrand,
        nei, itjnå e så vakkert som mitt eget fedreland.

        Når æ vandre gjennom skogen av løvtrær og av bar,
        når æ ser de øde viddan, og den naturen som vi har,
        når æ ser at skyan speile sæ i reine, klare vann,
        da finns det ingen finar plass enn mitt eget ferdreland.

        Æ e gla i fred og frihet, og det å reise fritt omkring,
        det at jernteppet er revet ned, det gjør mæ ingenting.
        Æ e gla i heile jorda, i hav og ørkensand,
        men mest av alt så elske æ mitt eget fedreland.

        Æ vil gjerne reis til Østen og til Afrika og India,
        og besøke store bya i Amerika og Kina.
        Men samma kor æ reise, så høre æ ein sang,
        om at æ alltid må tilbake til mitt eget fedreland.

        Om æ klattre opp på toppen av landets høye fjell,
        og ser te alle kanta fra morgen og te kveld.
        Da bli æ rak i ryggen og  hjerte stoppe litt,
        for det vakre som æ ser på da, e fedrelandet mitt.

        Når æ høre havet bruse, og bølgan slår mot strand,
        da føle æ en frihet som itj finns i anna land.
        den friheten e god å ha for liten og for stor,
        ja, Norge e det beste land som finnes på vår jord.