REGATTA


        Skuddet har gått, det e spenning ombord,
        seilan dæm fylles av vind.
        Startlinja krysses, vi seile mot nord,
        vi kjenne kor blodet brinn.

        Opp med spinnakern kompis, gjør klar te å dra,
        bruk vinsjen med vilje og makt.
        No må vi gjør det som Nelson sa,
        vi må gjør det før det bli sagt.

        Båtan i feltet forsvinn ein og ein.
        Vi lede i år som i fjor,
        Det storme og blæs i marg og i bein,
        og spenninga stig ombord.

        Det knirke og knake i rigg og i tau,
        vi seile så sjøsprøyten står.
        Vi hale og drar så fingran e' rau,
        vi seile, ohoy kor det går.

        Ned med spinnakern kompis, vi går opp i mot vinden,
        vi sett og e klar te å slå.
        Vi kjenne kor spenninga varme og brinn,
        vi veit vi må gjør det vi må.

        Båten skjær vannet så fint som ein kniv,
        vi seile og farten er stor.
        Stå på kammerata her står det om liv,
        og spenninga stig ombord.

        Med rekka i vannet, så skomsprøyten fråde,
        fosse vi frem i mot mål.
        Så reve vi storen, vi veit at vi må det,
        om vi ska drikk seiersskål.

        Mållinja krysses med dunder og brak,
        og stemningen den e stor.
        Vi snur oss og ser anner båtan e bak,
        det e arti å verra ombord.

        Skipperen han dele ut rosende ord,
        vi vann vi i år som i fjor.
        Å seile e livet, og gleden e stor,
        ja stør enn aill rikdom på jord.

Tilbake