Siste reis


Rimfrosten la sæ på gata, ei iskald desembernatt.
Frostrøyken sto ifra havet, lydløs og grå som ei katt.

Lydløs og grå som ei katt, kom ein lasaron nedover gata.
Iskald og krumbøyd han vitna, om ein som av alle va hata.

Ein som av alle va hata, tok plass i ein rennestein.
Granbar og julelys glitra, mens lasron satt alein.

Og lasaron satt alein, i ein rennestein midt i by´n.
Mens frostrøyken lå som et teppe, fikk lasaron opplev et syn.

Fikk lasaron opplev et syn, som han sjøl ikke trudd va sant.
Plutselig va det som frosten, og kulda fra kroppen forsvant.

Og kulda fra kroppen forsvant, med det sterkeste syn han har sett.
For sammen med bomsen i rennestein, satt Jesus fra Nasaret.

Satt Jesus fra Nasaret, og sa at "Min kjære venn",
"du har levd ditt liv til det siste, kom bli med te Himmelen"

"Kom bli med te Himmelen, og for mæ e du like stor"
"som de falske som flokkes i far sitt hus, og misbruke Herrens ord"

"Og misbruke Herrens ord, utover det ganske land,"
"har blitt vanlig blant søster og bror, blant den vanlige arbeidsmann"

"Men du som e´ samfunnets taper, og aldri lest Herrens ord,
Du har heller itj misbrukt budan´ sånn som mang av de ainneran gjor´".

"Og for det som de ainneran gjor´, vil dæm ein dag te rette stå,
men du som itj stjal fra din neste, vil lukt inn i Himmelen gå".

Vil lukt inn i Himmelen gå, ei iskald desembernatt,
og morgenen kom og viste, kor kroppen hans fremdeles satt.

Kor kroppen hans fremdeles satt, tidlig ein juledag,
mens folk i fra julebord gikk, salig i velbehag.

Salig i velbehag, han satt der i rennestein,
dæm undra sæ fælt over smilet, som stakk dæm i marg og bein.

Som stakk dæm i marg og bein, der skrotten i rennestein lå
men ingen får vit´ hva han tenkt på, og ingen får vit´ hvem han så.

© Terje Ofstad


Tilbake