SKYGGESIDEN.


	Et nålestikk mer i ei arm som har fler,
	det e sorgen og smerten for mang.
	Men jenta med sprøyta, hu rope på mer,
	hu kan ikke styre sin trang.
	Hu veit me sæ sjøl at hu kann ikke stopp,
	når kundan lokke med pæng.
	Hu trekke på strøket og byr frem sin kropp,
	for å skaffe sæ det som hu treng.


	Med tåran i auan og bibelen i hand,
	sett mora i kirka og ber.
	Der søke a trøst hos ein prestemann,
	hu forstår ikke det som hu ser.
	Ei datter har havna på kjøret igjen,
	hu veit ikke hva a ska gjør.
	Langsomt går a på veien hjem,
	og kjenne kor hjerte blør.


	Tidlig en mårra i iskald sno,
	mot pucher'n sin residens.
	Haste ei jente i høyhæla sko ,
	med drepende abstinens.
	Hu glær sæ på dosen som hjelpe a ut,
	av den angstfyllte tåkedis.
	I lomma brinn pengan som i nattas gru,
	e skaffa på ureint vis.


	Ei kirkeklokke ringe sin likferdssang,
	og ei ung jente bæres bort.
	På kirkebakken høres det salmesang,
	mens det knirke i Satans port.
	Av jord e du komme, te jord ska du bli,
	ordan dæm viskes i lag.
	Pusher'n han kike på klokka si,
	det kjem ingen kunde i dag.


	© Terje Ofstad