Stakkars Faen.



			Det satt ein gutvott på sjette rad,
		hain hørt itj etter ka lærern´ sa.
			Og ikke leikan i skolegårn,
		for ainner oingan dæm brukt å slån'.
			Det va itj greitt nei, for lille Jan,
					- stakkars faen.

			Når marerittet ein dag tok slutt,
		reisten' utenlands som byssegutt.
			Men han fikk opplev at byssejobben,
		va like ille som skolemobben.
			Han sleit og stræva, han, heile dan',
					- stakkars faen.

			Som førstereis mått'n finn sæ i,
		at uka gikk uten ein dag fri.
			Og under land, når dæm satt og drakk,
		fekk Jan bare kjeft te takk.
			Han drakk itj ainna einn melk og tran,
					- stakkars faen.

			Men så ei natt mens dæm låg og sov,
		gjikk'n Jan i land uten lov.
			Hain gikk beinveien til havnas bar,
		han villa vis dæm ka'n va te kar.
			Der traff'n sjebnen som snart skoill tan',
					- stakkars faen.

			Med sjenansen dopa ned av voksenbrus,
		fann han døra på et sjøgehus.
			Han traff ei sjøge, og villa lura,
		han hadde itj pæng te å betal for sjura.
			Så han ble lempa ut av Mama-San,
					- stakkars faen.

			Og i arresten om bord på båten,
		satt førstereisen og va på gråten.
			Hain har fått dryppert i bustdagsgave,
		han åpna ventilen og gikk på havet.
			Hain ble skyllt i land på Ile of Man,
					- stakkars faen.

			Han va et offer for de sterkes rett,
		for alle dæm uten folkevett.
			Han bar en drøm om å komme hjem,
		med ryggen rak, og få vær en av dæm.
			Men på ei øde strand, fløyt et lik i dan'.
					- stakkars fan.



© Terje Ofstad
Tilbake